Vi har hørt på Jerrod’s siste album, og det kan virke som om han synes å ha en noe splittet personlighet musikalsk sett. Han er en kompetent, om ikke spesielt særegent sanger med en litt kornete kvalitet til tider. Enkelte av sangene er forsøkt ispedd en del humor, uten at det helt klarer å være så veldig morsomt.
Jarrod’s nåværende store hit, «Lover, Lover», som har gjort at dette albumet har fått gode salgstall, er en remake av en 90′ tall’s pop låt. Den er veldig fengende, selv om det har svært lite å gjøre med country musikk. En annen cover-låt er Robert Earl Keen’s «The Buckin’ Song»‘. Denne har noen fine instrumentale innslag, men blir slitsom å høre på for alle som er edru…og over 15 år.
Jarrod har skrevet, eller co-skrevet alle låtene på albumet unntatt to av låtene.
Faktisk var en av mine favoritt spor på albumet en låt som allerede var kjent; «How Can I Be So Thirsty» var en av mine favoritt låter fra fjorårets John Anderson utgivelse, som Jerrod skrev med Anderson og Billy Joe Walker Jr. Jerrod’s versjon er bra, men mangler den vokale punch Anderson hadde i sin bakrus klaging.
«One More Drinking Song» er en avslappet godt klingende låt, foruten en noe irriterende gjentagelse av «hey-hey-hey» i refrenget. Den ble gitt ut som singel i fjor, men sank sporløst. Låta «Down I Mexico» er i grunn ganske så bra. Den har litt Chesney-stil over seg.
Dallas Davidson og Jamey Johnsonhar skrevet låta «They Should Have Named You Cocaine». Dette er en ganske bra sang, hadde det ikke vært for meningsløs kunstige lydeffekter i miksen.
«Bakersfield» er en fin ballade om nostalgi for en helg med romantikk i California. Denne låta er skrevet sammen med Wayd Battle og Steve Harwell og lyder ganske så bra selv om det blir litt travelt mot slutten. «I Hope You Get What You Deserve» er et sjenerøst farvel med en ex. Her skjer det også alt for mye musikalsk…
Jeg liker godt låta «What Do You Want», skrevet sammen med Brown og Rachel Bradshaw. Den har en bra melodi og Jerrod’s vokal er på denne låta veldig bra! Skal man sette fingeren på noe, så må det være at det nok en gang er et par bjeller og fløyter for mye å høre…
Høydepunktet fra albumet, «Old School New Again», er veldig bra og verdt en nedlasting. Her handler det om testamente til en sliten countrysanger:
They call me a throwback
Another old hat act
Well, I can’t help that’s who I amI guess I’m just old school
I love makin’ music you can dance to
I may not sound like the latest trend
Never been on a TV show
But I got some buddies out at radio
That spin my records every now and then
So call me a dreamin’ fool
But wouldn’t it be so cool
If we made old school new againI know times they change so I ain’t saying
We need to go back to Nudie suits, rhinestones and fringe
I just wanna be proud of what I’m playing
And sing a little Lefty now and then
Dette er en fin sang, men føles litt «feilplassert» i forhold til det meste av det andre innholdet på plata.
I motsetning til «Old School New Again», er den mildt sagt stygt overproduserte og repeterende «Come Back To Me» (skrevet sammen med Lance Miller og Trey Matthews). Denne låta hører man bare på èn gang….
Angivelig ble Jerrod oppmuntret av sin venn Jamey Johnson til å gi ut dette albumet, og han klarte også å få det skrevet i kontrakten med SeaGayle/Arista at albumet skulle bli gitt ut uten innblanding fra plateselskapet. Man må jo berømme frihet i prinsippet, men kanskje det ikke hadde vært så dumt i dette tilfellet om plateselskapet hadde fått et ord med i produksjonen? Jerrod har uten tvil talent, selv om bare noen få låter fra dette albumet fungerer for meg. Det vil bli interessant å se hvordan Jerrod følger opp dette albumet, og om hans gode salg opprettholdes…
Hør utdrag fra albumet her: