Willie Nelson, vår levende legende innen country, har nå kommet ut med en helt ny skive. Denne gangen er det smoothjazz á la Gershwin som står programmet. Lykkes han? Gjett.
Albumet «Stardust» fra 1978 er kanskje hans beste studioalbum. Det kom ut av intet og både bergtok og imponerte fans og musikkanmeldere. På denne skiva tok han for seg en rekke amerikanske klassikere, og nettopp måten han gjorde dette musikalsk gav han det albumet som har sanket flest platinaplater i hans karrière.
«Summertime» inneholder 11 låter som er skrevet at George og Ira Gershwin, og i stedet for å countryfisere dem fullstendig så har han lagt seg tett opp den originale utgaven. Joda, her er steelgitar og munnspill, men både tempo og komp er i jazzleiet. Lavmælt og nydelig så det er en sann fryd å høre på. Perfekt for en lytterstund i godstolen eller som bakgrunnsmusikk i en varm sommerkveld på verandaen. Bare lytt til de fem første taktene i det første sporet og du inntar en avslappet sinnstemning umiddelbart.
Faktisk må du til det sjette sporet for å få litt fot. «I Got Rhythm» får deg til gynge smilende med, før du igjen lander silkemykt med «Love Is Here To Stay».
«Hvis det ikke er ødelagt, så ikke fiks det» er et gammelt utsagn. Det har Nelson fulgt til punkt og prikke, ihvertfall nesten. Hans velkjente stemme kler sangene svært godt, og hans formidlingsevne gjør at man lytter til tekstene. Arrangementene er enkle, med etter mitt øre en perfekt instrumental sammensetting. Soloene er der, og akkurat i passe doser til at det ikke blir for masete.
Det er heller ikke noe B-lag han har med seg på gjestelisten. Cyndi Lauper på «Let’s Call The Whole Thing Off» og Sheryl Crow på «Embraceable You» gjør seg svært godt. Den første er kanskje en av de mest kjente Gershwinsangene med sine ordspill, noe Lauper løser aldeles mesterlig. Crow på sin side har en stemme som passer meget godt til Nelsons, legg merke til strofene de synger sammen. Nydelig.
Den låten som skiller seg mest ut fra det vi forbinder med originalen er selve tittelsporet «Summertime». Kontrabass, piano, gitar og munnspill gir nok en større assosiasjon til en noe støvete westernby i en western film. Om det funker? Døm selv etter å ha sett videoen over.
Terningkast: 5
Favorittspor: «Someone To Watch Over Me»