Ronnie Dunn – ja, han fra Brooks & Dunn, er på sitt beste med sitt første soloalbum!
Brooks & Dunn var den mest suksessrike duoen gjennom alle tider, og solgte millioner av plater og solgte ut fulle arenaer på sine turneèr. De har vunnet flere priser/awards en noe annen country duo har gjort, og B&D ble sin egen merkevare.
Ronnie Dunn har en av de beste stemmene i musikkens verden, ikke bare innenfor country og Kix Brooks er en entertainer med stor tilstedeværelse på scenen. Sammen skapte de minneverdig og meningsfylt låter, og gjorde konserter som var som Rolling Stones med en Stetson.
Ronnie Dunn bestemte seg for at dette ikke var god nok. Han mente at at han kunne gjøre mer, og burde gjøre mer. En slikt dristig overbevisning og modig ambisjon er både respektabelt og risikofylt. Forskjellen mellom det å kalle Dunn for arrogant for å ta en slik avgjørelse, mot å kalle Dunn briljant og «eventylysten» ligger tett opp mot hverandre. «Dommen» skulle vi få når Dunn’s soloalbum Ronnie Dunn kom ut nå i Juni. Det har nok gått mange tanker gjennom hodet til Dunn før lanseringen (noe som han tydelig har gitt uttrykk for på både sin Facebook side og i intervjuer) Hvordan ville mottagelsen bli?
Kvaliteten på hans selvtitulerte debutalbum som soloartist viser seg å være rett og slett strålende!
Har Ronnie Dunn blitt en bedre artist?
På Ronnie Dunn lyder Ronnie Dunn bedre, friere og sterkere enn han noensinne gjorde i de nesten 20 årene han tilbrakte som frontfigur i den legendariske duoen. Han holder seg litt i velkjent territorium med åpningslåta «Singer in a Cowboy Band» og viser en ZZ Top lignende side på «Let The Cowboy Rock». Dette er som en god gammel B&D låt, men Dunn har gitt låtene en nyvunnet energi i dem.
Tex-Mex sound med trompet får du på låta «Waco». Ballader er det Ronnie Dunn er mest kjent for, og her får Dunn demonstrert sin vokale styrke og hans dyktighet på låt-skriving.
Tårevått blir det fort når man hører «Cost of Livin'». Man får gåsehud når man hører Dunn mykt synge over en akustisk gitar, forteller historien om en returnerende Army-veteran som er i ferd med å miste sitt hjem til banken, knapt kan betale regningene som hoper seg opp, og ber til høyere makter om at han skal få seg en hvilken som helst jobb. En utrolig flott og rørende låt!
“You Kind of Love” er en typisk kjærlighetssang/ballade der Dunn er på sitt sterkeste.
Beste balladen på albumet mener jeg er “I Don’t Dance” – en sang der Dunn synger om at dansing har vært hans lidenskap, men at han nå er ferdig med å danse til sin kone.
Temaene kan virke kjent, men Dunn er i stand til å live opp dem med følelsesmessigere dynamikk ved å bruke stemmen sin enda lenger en hva vi har hørt tidligere.
Dunn’s første singel ut fra debutalbumet var «Bleed Red» – en låt der piano, band og Dunn bygger opp låta til et nesten magisk og majestetisk nivå. «Bleed Red» kom inn på Top 10 listen til Billboard’s US Country Songs i Mars 2011.
Låta «Once»har et helt utrolig refreng der Dunn bruker full kraft fra lungene sine. Her gir han full gass for å blant annet finne den store kjærligheten «du bare finner en gang».
Siste låt på albumet er “Love Owes Me One”. Her får man Dunn i en herlig ballade kun med et piano. Låta handler om en mann som forsøker å overvinne sin frykt og tvil…
Albumets Svakeste Punkter
Dunn’s soloabum er solid -det er ingen tvil om det. Faktisk så er albumets to svakeste punkter de sangene som høres mest ut som de ble tatt rett ut fra et Brooks & Dunn album. Balladen “I Can’t Help Myself” er ganske så lik B & D hit’en “I Can’t Get Over You”, som forøvrig også er en mye bedre sang.
Mid-tempo låta «I Just Get Lonely» har alle de typiske begrensninger knyttet til Nashville maskineriet og ligner for mye på flere av B & D’s tidligere sanger. Disse små feiltrinnene til tross, er ikke nok til å gjøre soloalbumet dårligere. Dunn mener åpenbart at hans kunst, og hans nyvunne tro på det, har forandret livet hans. Enda viktigere synes han å tro at det kan forandre andres liv -og han er overbevisende.
Hør hele albumet her.
Du kan også kjøpe låtene du måtte ønske digitalt:
Vår vurdering av Ronnie Dunn albumet: 5 av 6