Skrevet av Thea Kveiland Hals
Country musikken er den fineste musikken jeg vet om. Den synges fra hjertet, og handler om ting folk virkelig tror på. Det er ikke bare noe søl hopet i sammen for å tjene noen penger, men den forteller om virkelige følelser, egne erfaringer og er musikk som passer til alle stemninger. Du vil alltid finne en country sang som du kan gjenkjenne deg i, og som hjelper deg å lytte til deg selv. Det er ekte musikk for meg.
Jeg har valgt å fokusere mer på musikken i USA enn i andre deler av verden, selv om countrymusikk er stort også i for eksempel Australia.
Med innvandringen til Amerika, og da spesielt Appalachian-fjellene, kom den engelske folkemusikken, og afrikanske toner kom med slaveskip fra Afrika. Når disse møttes i USAs sørlige deler, oppstod country musikken, sunget og spilt fra øst til vest, nord til sør, fra honkey tonk barer i Texas til høye fjellstrøk i nord. Hvert sted varierte musikken litt, men den hadde felles kjennetegn, og var veldig folkekjær. Det ble en stor del av tradisjonen til amerikanerne. Opprinnelig var musikken kalt «hillbilly» musikk, men på 40-tallet ble begrepet sett på som litt nedverdigende, så sjangeren ble heller kalt «country & western», etter kategoriene på Billboard. Men da det i sørvestlige USA på 70-tallet ble utviklet noe som ble kalt «Western musikk», og som ikke hadde mye å gjøre med country musikken rundt Appalachian-fjellene, begynte folk å bruke «country» musikk som en fellesbetegnelse med mange forskjellige underkategorier. I starten handlet sangene mer om praktiske hverdagsting som livet på gården, jernbanen og i familien, og tragedier som robberier, mord, togulykker og naturkatastrofer, men etter hvert har den begynt å omhandle også andre ting som kjærlighet, relasjoner, følelser og tanker. Ja, egentlig alt.
Instrumenter ofte brukt, og som kjennetegner countrymusikken, kan være trekkspill, steel gitar/dobro, bass, banjo, trommer, fele, gitar, munnspill, mandolin, piano og pedal steel gitar.
I 1910 utga John Lomax «Cowboy Songs and Other Frontier Ballads», som er den første kjente kolleksjonen av country sanger. I 1916 kom Cecil Sharp med hundrevis av folkesanger fra Cumberland fjellene, mellom Kentucky og Tennessee. Disse to hendelsene var spiren til interessen for musikken på et nasjonalt nivå.
De første opptakene av musikken kom derimot ikke før i 1922, da Eck Robertson utga den første plata med «old-time music». Samme året var en radiostasjon i Georgia førstemann til å spille «hillbilly» musikk for lytterne sine.
Det som ofte blir ansett som de første opptakene av country musikk kom i 1923 – selv om Eck Robertson hadde spilt inn plater året før. Når plateselskapet Okeh Records oppdaget den lokale felespilleren «Fiddlin’ John Carson» i Georgia, og sangen «Little Log Cabin in the Lane» ble en stor hit, ble Ralph Peer, OkeHs A&R-mann (artist and repertory), overbevist om at country musikk hadde en fremtid på musikkmarkedet. Han dedikerte de neste tiårene av sitt liv til å finne og spille inn de største hitene og bringe noen av de første store artistene innenfor sjangeren frem.
Den første ordentlig store country musikeren (the first «singing cowboy» of country music) var Carl Sprague. Han var ofte også kalt for «The Original Singing Cowboy», fordi han var blant de første countryartistene som sang på plater, og ikke bare spilte, som Cecil Sharp og Eck Robertson. Vernon Dalhart var den første til å ha en landsdekkende hit, med «Wreck of Old ’97» som handlet om en stygg togulykke i 1897. De første kvinnelige artistene var Samantha Bumgarner og Eva Davis, som slapp sine dubutlåter i 1924.
Familien Carter og Jimmie Rodgers er kjent som noen av de største og første countryartistene. Rodgers spilte inn mange sanger som nådde toppen, og de fleste av hans beste hadde han skrevet selv. For eksempel «Blue Yodel» solgte over en million plater. Carterfamilien spilte inn over 300 sanger fra 1927 og fremover i 17 år etter.
«Barn Dance» var opprinnelig danser arrangert i låver, men er nå et fellesbegrep på fester hvor man danser folkedanser. Snart kom ideen at de skulle sende en versjon av «Barn Dances» på radio, altså et show med countrymusikk, hvor folk også kunne komme og danse.
I 1924 kom Chicagos radiostasjon WLS med «Nasjonal Barn Dance», et show som skulle bli det nest største country musikk showet, og hørt på i hele Midtvesten. Det mest kjente
programmet er «Grand Ole Opry», som kom i 1925, og fortsatt sender fra Nashville i dag. Når dette skjedde, var country musikk noe av det hippeste i USA. Det ble laget og gitt ut sanger i øst og vest, og country musikken var på god vei oppover.
Når USA entret den store depresjonen på 30-tallet, ble det solgt mindre plater fordi folk hadde så lite penger etter børskrakket. Men fortsatt ble den fortsatt unge countrymusikken styrket da «barn dansene» og radio ble spilt hyppigere og hyppigere rundt om i hele USA. Noen av de første til å bli medlem i Grand Ole Opry var Uncle Dave Macon, Roy Acuff og DeFord Bailey. På denne tiden ble det grunnlagt mange forskjellige underkategorier til countrymusikken. For eksempel «singing cowboys»/«western swing» som hadde kjente Hank Williams Sr. og Roy Rodgers.
På 40-tallet var det en stor strømning av countryrelaterte mennesker til Nashville, som fra før av hadde The Grand Ole Opry. Mange slo seg ned og startet med denne musikken, og Nashville ble snart kjent som «The Capital of Country Music», eller countrymusikkens hovedstat. I 1942 ble countrymusikkens hittil største plateselskap stiftet, Acuff-Rose Music. Acuff-Rose ble stiftet av Roy Acuff (nevnt over), og Fred Rose, som var en låtskriver og produsent.
«Hillbilly boogie»/«okie boogie»/«country boogie»; «bluegrass» – som ofte har raske utradisjonelle soloer; «gospel»; «honky tonk» fra Texas; og «Rockabilly» med Elvis Presley og Johnny Cash er underkategorier som ble populære på 40- 50-tallet. «Lubbock Sound» med Buddy Holly; «Nashville Sound» – og «countrypolitan» – med Patsy Cline og Eddy Arnold, var på sitt største i starten av 60-tallet. «Countrypolitan» er en form for Nashville Sound med mer pop i seg, med ledene artister Tammy Wynette og Charlie Rich.
I Nashville i 1958 ble det dannet en organisasjon kalt «The Country Music Association» (CMA). Det var den første bransjeorganisasjonen som ble opprettet for å støtte og fremme en musikksjanger. Originalt hadde CMA bare 233 medlemmer, men ettersom tiden går har den fått flere og flere medlemmer, og har blitt en av de største tingene innenfor country musikk. Meningen med denne organisasjonen er å formidle, utvikle, fremme og fremstille countrymusikken på en positiv måte over hele verden. Men det CMA nok er mest kjent for, er Country Music Association Awards (CMA Awards), en årlig kåring av de beste innenfor de nå 15 kategoriene (Originalt var det bare 9). Den første live TV-sendingen av CMA Awards var i 1969. «Entertainer of the Year», «Top Male Vocalist» og «Top Female Vocalist» er de største prisene.
I 1964 ble «Academy of Country Music» (ACM) opprettet i Los Angeles, California. Den har i det hele samme oppgave som CMA, men siden den hadde base i Nashville, følte countrysangerne i vest at de burde ha noe som var litt nærmere dem. I 1965 ble de første prisene gitt ut (ACM Awards), og de mest prestisjefylte prisene er «Artist of the Decade» og «Entertainer of the Year».
Ettersom tiden gikk ble det bare flere og flere variasjoner innenfor countrymusikken, og derfor oppsto det også mange forskjellige kategorier. For å nevne noen, så har vi «country soul»/«crossover», «Texas country music» og «The Bakersville Sound» – med blant annet Dwight Yoakam, Merle Haggard og Buck Owens.
På slutten av 60-tallet var det mange innenfor rock ‘n roll som ville tilbake til de gamle verdiene ved rocken. I tillegg var countrymarkedet inne i en lavperiode, og populariteten ved Nashville-produsert country musikk sank. Dette resulterte i en sjanger kalt «country rock». Neil Young og The Eagles var noen av de første og mest kjente personene til å spille country rock.
Gram Parson blir kalt «the father of country-rock» av Allmusic. Han spilte en stor rolle som country musiker, og påvirket trolig mange band, samt The Rolling Stones, til å prøve seg på country rock. Han jobbet også sammen med Emmylou Harris, som skulle vise seg å bli en stor countrystjerne, som fortsatt er aktiv i dag. Etterhvert har mange forskjellige artister som Shania Twain, Alabama, Hank Williams, Rosanne Cash og flere beveget seg mer og mer inn mot rocken, men fortsatt beholdt country rocken i musikken sin.
Willie Nelson og Wylon Jennings dro fra Nashville tidlig på 70-tallet, og hadde en drøm om å dra hvor de ville, som var rundt Texas og Oklahoma, slappe av og spille musikken de ville, uten at noen i byen skulle fortelle dem hva de kunne og ikke kunne gjøre. Det ble printet i en artikkel at dette hadde et slags «outlaw» preg, eller «fredløst», og etter det, så ble denne sjangeren Nelson og Jennings begynte kalt «outlaw country». Andre artister assosiert med denne sjangeren er Hank Williams Jr, John Prine og Gary Stewart.
En annen sjanger som kom på denne tiden er «country pop». Dette er musikk som begynte med at popsangere fikk hits på countrylistene til Billboard. Glen Campbell, The Bellamy Brothers og Anne Murray gjorde for eksempel dette. «Rhinestone Cowboy» av Glen Campbell er en av de største crossover hittene i hele historien av country musikk.
En protest mot den større og større pop’en i country musikk oppsto i 1974, da den Australske pop sangeren og skuespilleren Olivia Newton-John (Sandy i Grease) vant prisene «Best Female Country Vocal Performance» og «Female Vocalist of the Year». Noen artister dannet enda en ny organisasjon: «Association of Country Entertainers». Denne varte ikke lenge, og det er lite dokumentasjon på når den sluttet. Alt vi vet sikkert er at under CMA Awards i 1975, satte Charlie Rich (som selv hadde en del crossover hits), fyr på konvolutten med en lighter når han leste opp John Denvers navn i protest.
Dolly Parton kjørte derimot en stor kampanje for country pop’en i midten av 70-årene. Hun hadde noen store hits innenfor mainstream country på 60-tallet, og når hun kom med «Here You Come Again» i 1977, så toppet den countrylistene og kom på nummer 3 på pop-listene. Paul Hemphill skrev i 1975 i Saturday Evening Post: «Country music isn’t really country anymore; it is a hybrid of nearly every form of popular music in America.»
Utover 80-tallet, så fortsatte countryartistene å gjøre det bra på pop-listene. I 1980 kom filmen «Urban Cowboy» med John Travolta, og den gjorde stor suksess, og etter den kom en ny sjanger, nemlig «Neocountry disco music». Denne trenden var kjempepopulær frem til 1984, når den ble nesten helt oppgitt.
«Truck Driving Country» er en annen sjanger som kom på denne tiden, og den er en blanding av country-rock, honkey tonk og Bakersville sound. Dave Dudley er kjent som «the father of truck driving country», og sangene innenfor denne sjangeren handler om livet og kjærlighetslivet til en lastebilkjører.
På midten av 80-tallet var det en del artister som gikk vekk i fra den polerte countrypopen som toppet listene, og lagde en helt ny sjanger, «neotraditionalist country». De ville gå tilbake til det mer tradisjonelle «back-to-basic» produksjonen. Det var Randy Travis som ledet denne bølgen, og utover 80-tallet ble denne sjangeren veldig populær, og mange artister snudde seg mot denne typen country. Blant dem var George Strait, Travis Tritt og The Judds.
Country musikk var på denne tiden hørt mest på AM radiokanaler, men på starten av 90-tallet, utvidet FM-kanalene signalet sitt, og begynte å sende country til alle deler av USA. Countrymusikken flyttet da hovedsakelig over til FM-radiokanalene, siden AM-kanalene ble overtatt av talkshow. Denne nye tilgjengeligheten gjorde så produsentene fikset enda mer på sangene for å rekke frem til alle folk.
Clint Black debuterte på nasjonalt plan i 1989, og det var mye hans musikk som bestemte hvordan countrymusikken ville utvikle seg utover på 90-tallet. 1990-årene var store år for country musikken. Billy Ray Cyrus, Garth Brooks og Dixie Chicks utga alle platina selgende albumer. Aldri hadde countrymusikken vært så mye over hele verden, og ikke bare i USA. På midten av 90-tallet ble line dance veldig populært. Dette hadde stor innvirking på musikken, men ved årtusenskiftet var dette så godt som borte.
Når vi rundet 2000, var det mange rock- og popartister som konverterte til country, eller som hadde med noe i noen sanger. Individualisme er også blitt et ganske sterkt tema, om ikke det dukker opp så veldig ofte. «Copperhead Road» av Steve Earl og «Redneck Woman» av Gretchen Wilson er eksempler på dette.
Carrie Underwood vant American Idol i 2005, og ble kjempepopulær med en gang. Hun solgte flere platina album, og vant flere Grammy-priser. Sammen med Brad Pasiely har hun i 2011 vært vert for CMA Awards i tre år på rad.
I 2008 ble Taylor Swift verdenskjent med singelen «Love Story». Darius Rucker har vært innom mange sjangere, blant annet pop og R&B, før han samme året slo seg ned med countrymusikk. Med en gang gikk sangene hans til topp, og han er førstemann på over et tiår til å ha tre debut singler på topp 1. Han er også første afroamerikaner siden Charley Pride i 1983 til å ha en nr. 1 country hit. I 2010 ble trioen Lady Antebellum verdenskjent med låta «Need You Now», og vant fem Grammy priser.
Som du ser er countrymusikken i stadig utvikling, og det er utrolig mange forskjellige underkategorier til denne sjangeren. Det skjer stadig noe, og countrymusikken har kanskje den mest sammenknytta og støttende fansen. Liker begge country, så har dere alltid noe å snakke om, og kan tilbringe timesvis bare å høre på og snakke om country. Det er veldig lett å bli kjent med hverandre gjennom musikken.
———————————————————————-
Country4you’s kommentar til artikkelen:
Thea som har skrevet denne artikkelen, skrev den som en skoleoppgave og fikk 5+ i karakter for den. Vi synes Thea har gjort en meget god skoleoppgave her, og har etter hennes tillatelse valgt å legge ut hele oppgaven i sin helhet.
Dokumentarfilmskaperen Ken Burns har kommet med en rekke gode dokumentarer. Han har på en slående enkel fortellermåte gitt oss dokumentarer om blant annet jazz, annen verdenskrig og Vietnamkrigen. I 2019 kom han med en 9 episoder lang dokumentar om Countrymusikken. NRK har lagt ut en redigert versjon av disse som du kan se på denne siden. Anbefales! (selv om NRK har fjernet masse vesentlig historie fra originalutgaven.)