27. mai i år slapp Doug Seegers sitt nye album ”Walking On The Edge Of The World” og i oktober tar han turen til Norge. Det nye albumet er som debutplaten, spilt inn i Nashville og produsert av Will Kimbrough og Doug backes av de beste musikerene Nashville har å tilby, blant annet Phil Madeira, Chris Donohue, Bryan Owings, Buddy Miller og Elisabeth Cook. Siden den magiske vinterkvelden i 2014 da Doug Seegers var med i Jills veranda har hans liv forandret seg fullstendig. Fra å spille på gatene i Nashville, er han nå en stor stjerne i Sverige. Han debutalbum solgte til platinium. Han har gjort nærmere 200 konserter, og alle har vært så godt som utsolgt. Allsang på Skansen, Bingolotto, Sommarkrysset og Moræus etc. er noen av TV-showene som han har deltatt i. Alt dette er historie nå, men Doug Seegers suksesshistorie fortsetter, om enn i en annen forkledning. Kanskje er ikke det andre kapittelet like spektakulært som det første, men ikke mindre bemerkelsesverdig og fantastisk. Doug Seegers nye album «Walking On the Edge of the World» viser tydelig at han ikke er en døgnflue, men en fullverdig artist og låtskriver. Ni av de tolv sporene på «Walking On the Edge of the World» er hans egne sanger, og standarden på låtskrivingen er vanvittig høy. I sine sanger Doug synger om virkeligheten han levde og fortsatt til en viss grad lever i. For selv om han ikke var på noen måte er fattig lenger, lever han likevel et enkelt liv og holder kontakten med sine gamle venner. Doug synger om en ex-kjæreste i «Before The Crash», avhengigigheten i «Zombie», og rekker ut en hjelpende hånd til medmennesker i «Give It All Away». Tekstene er ikke nødvendigvis selvbiografisk, men ofte forteller om folk på sida av samfunnet. Med empati og kjærlighet, men uten sentimentalitet og moralisme. Om mennesker på godt og vondt. Historien om Doug Seegers har blitt fortalt mange ganger. En askepotthistiorie med alle de klassiske ingrediensene. Hadde historien om uteliggeren fra Nashville som ble en stor stjerne i Sverige, blitt fortalt i en Hollywood-film, hadde den blitt beskrevet som overdrevet og ikke troverdig. Men i tilfellet med Doug Seegers kan vi uten tvil si at virkligheten overgår fiksjonen. Hvis vi tar videre dette med Hollyvood et skritt videre, så krever en suksesshistorie selvfølgelig en oppfølger. Og nå er det tid for et nytt kapittel i fortellingen om Doug Seegers. Det er forbløffende og mirakuløst hvordan Doug Seegers står fram som en tilsynelatende erfaren, dyktig, og svært inspirert sanger, både i studio og på scenen.For ikke å nevne alle de andre situasjoner som følger med livet som artist. Doug behersker intervjuer, TV-opptak, platesigneringer og fotosessions med ro og tydelig profesjonalitet. Det er som han ikke har gjort noe annet i sitt liv. Da skal vi minne oss på at det ikke engang er 3 år siden han bestemte seg for å bli edru og å ordne opp i livet sitt. Enda mer forbløffende er å følge hvordan Doug Seegers vokser som en person for hver dag. Livet som hjemløs har selvfølgelig satt dype spor. Selvmedlidenhet finnes ikke hos Doug. Han synes ikke selv han levde et hardt liv, men at det har hatt sin pris. Selv etter suksessen med «Going Down To The River», fungerte Doug bra som artist. På andre områder merket du at han slet. Hans hukommelse fungerte ikke så bra. Utenfor scenen var han ofte rastløs og ufokusert. Han valgte å skjerme seg og ble raskt overveldet av mange og nye inntrykk. Men helbredelsesprosessen er i gang og det går framover med stormskritt. Hukommelsen er betydelig forbedret, og evnen til å møte verden utenfor musikken nå bemerkelsesverdig god. Doug er ikke utdannet i klassisk forstand. Han brukte ikke så mye tid på skolen og leste ikke mye bøker. Men utdanning og intelligens må ikke forveksels, og Doug er definitivt en intelligent mann, som utvikler seg fort og lærer seg å håndtere sin nye virkelighet. Men sånn var ikke. Og det vet vi med sikkerhet selv om deler av Doug historie er fortsatt litt uklar. Han hadde et band i New York på 70-tallet, som spilte inn en singel, han var i Austin en kort periode i samme tiår, og spilte med blant annet Buddy Miller, men ellers gjorde han ingen direkte musikalske avtrykk. Etter perioden i Austin, jobbet han som snekker og stiftet familie. Deretter tar en lang, tåkete periode over. En tid som kan beskrives som en nedadgående spiral av alkohol og narkotika som til slutt førte til et liv i hjemløshet i Nashville. Før Magnus Carlsson og Jill Johnson snublet over Doug høsten 2013 og snuoperasjonen kom da det svenske folk tok ham og «Going Down To The River» til sitt bryst. «Walking On the Edge of the World» er den 64 år gamle Doug Seegers 2. ”ordentlige” soloalbum. En krystallklar, utvetydig melding til eventuelle tvilere – Doug kommet for å bli! Live: 11. oktober – Bergen – Ole Bull Scene – |
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.