Country4you

Doug Seegers tillbake med nytt studioalbum og høstturné

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

27. mai i år slapp Doug Seegers sitt nye album ”Walking On The Edge Of The World” og i oktober tar han turen til Norge.

Det nye albumet er som debutplaten, spilt inn i Nashville og produsert av Will Kimbrough og Doug backes av de beste musikerene Nashville har å tilby, blant annet Phil Madeira, Chris Donohue, Bryan Owings, Buddy Miller og Elisabeth Cook.

Siden den magiske vinterkvelden i 2014 da Doug Seegers var med i Jills veranda har hans liv forandret seg fullstendig. Fra å spille på  gatene i Nashville, er han nå en stor stjerne i Sverige. Han debutalbum solgte til platinium. Han har gjort nærmere 200 konserter, og alle har vært så godt som utsolgt. Allsang på Skansen, Bingolotto, Sommarkrysset og Moræus etc. er noen av TV-showene som han har deltatt i.  Alt dette er historie nå, men Doug Seegers suksesshistorie fortsetter, om enn i en annen forkledning. Kanskje er ikke det andre kapittelet like spektakulært som det første, men ikke mindre bemerkelsesverdig og fantastisk.

Doug Seegers nye album «Walking On the Edge of the World» viser tydelig at han ikke er en døgnflue, men en fullverdig artist og låtskriver. Ni av de tolv sporene på «Walking On the Edge of the World» er hans egne sanger, og standarden på låtskrivingen er vanvittig høy.
De tre coverene som Doug Seegers har valgt å tolke, vitner om særdelses god smak: ”Far Side Banks Of Jordan”  er en countrygospel som tiligere er spilt inn av Carter Family, Johnny Cash & June Carter Cash. Her får vi den i en vakker duett med Emmylou Harris. «If I Where You» er en klassisk countrylåt skrevet av Jim Lauderdale, fremført i duett med Buddy Miller. «Don´t Laugh At Me » er skrevet av Mark Wills, og har lenge vært en stor publikumsfavoritt på Doug Seegers konserter.

I sine sanger Doug synger om virkeligheten han levde og fortsatt til en viss grad lever i. For selv om han ikke var på noen måte er fattig lenger, lever han likevel et enkelt liv og holder kontakten med sine gamle venner. Doug synger om en ex-kjæreste i «Before The  Crash», avhengigigheten i «Zombie», og rekker ut en hjelpende hånd til  medmennesker i «Give It All Away». Tekstene er ikke nødvendigvis selvbiografisk, men ofte forteller om folk på sida av samfunnet. Med empati og kjærlighet, men uten sentimentalitet og moralisme. Om mennesker på godt og vondt.

Historien om Doug Seegers har blitt fortalt mange ganger. En askepotthistiorie med alle de klassiske ingrediensene. Hadde historien om uteliggeren fra Nashville som ble en stor stjerne i Sverige,  blitt fortalt i en Hollywood-film, hadde den blitt beskrevet som overdrevet og ikke troverdig. Men i tilfellet med Doug Seegers kan vi uten tvil si at virkligheten overgår fiksjonen.

Hvis vi tar videre dette med Hollyvood et skritt videre, så krever en suksesshistorie selvfølgelig en oppfølger. Og nå er det tid for et nytt kapittel i fortellingen om Doug Seegers. Det er forbløffende og mirakuløst hvordan Doug Seegers står fram som en tilsynelatende erfaren, dyktig, og svært inspirert sanger, både i studio og på scenen.For ikke å nevne alle de andre situasjoner som følger med livet som artist. Doug behersker intervjuer, TV-opptak, platesigneringer og fotosessions med ro og tydelig  profesjonalitet. Det er som han ikke har gjort noe annet i sitt liv.  Da skal vi minne oss på at det ikke engang er 3 år siden han bestemte seg for å bli edru og å ordne opp i livet sitt.

Enda mer forbløffende er å følge hvordan Doug Seegers vokser som en person for hver dag. Livet som hjemløs har selvfølgelig satt dype spor. Selvmedlidenhet finnes ikke hos  Doug. Han synes ikke selv han levde et hardt liv, men at det har hatt sin pris. Selv etter suksessen med «Going Down To The River», fungerte Doug bra som artist. På andre områder merket du at han slet. Hans hukommelse fungerte ikke så bra. Utenfor scenen var han ofte rastløs og ufokusert. Han valgte å skjerme seg og ble raskt overveldet av mange og nye inntrykk. Men helbredelsesprosessen er i gang og det går framover med stormskritt. Hukommelsen er betydelig forbedret, og evnen til å møte verden utenfor musikken nå bemerkelsesverdig god. Doug er ikke utdannet i klassisk forstand. Han brukte ikke så mye tid på skolen og leste ikke mye bøker. Men utdanning og intelligens må ikke forveksels, og Doug er definitivt en intelligent mann, som utvikler seg fort og lærer seg å håndtere sin nye virkelighet.
Som låtskriver og artist ligger Seegers i en klassisk tradisjon i de amerikanske sørstatene. En tradisjon hvor grensene mellom country, soul, rock og blues er usynlige eller i det minste utydelige. Man kunne godt tenke Doug Seegers skrive sanger med Dan Penn og Spooner Oldham i Muscle Shoals eller med Chips Moman i Memphis. Sanger som Aretha Franklin og Elvis Presley kunne komme hit med. Han kunne lett ha vært i stand til å holde tritt med Tony Joe White i Georgia eller med Waylon og Willie i Nashville.

Men sånn var ikke. Og det vet vi med sikkerhet selv om deler av Doug historie er fortsatt litt uklar. Han hadde et band i New York på 70-tallet, som spilte inn en singel, han var i Austin en kort periode i samme tiår, og spilte med blant annet Buddy Miller, men ellers gjorde han ingen direkte musikalske avtrykk. Etter perioden i Austin, jobbet han som snekker og stiftet familie. Deretter tar en lang, tåkete periode over. En tid som kan beskrives som en nedadgående spiral av alkohol og narkotika som til slutt førte til et liv i hjemløshet i Nashville. Før Magnus Carlsson og Jill Johnson snublet over Doug høsten 2013 og snuoperasjonen kom da det svenske folk tok ham og «Going Down To The River» til sitt bryst.

«Walking On the Edge of the World» er den 64 år gamle Doug Seegers 2. ”ordentlige” soloalbum. En krystallklar, utvetydig melding til eventuelle tvilere – Doug kommet for å bli!

Live:

11. oktober – Bergen – Ole Bull Scene –
12. oktober – Odda – Iris Scene –
14. oktober – Flora – Flora Samfunnshus
15. oktober – Trondheim – Festningen
16. oktober – Inderøy: Primstaven
17. oktober – Drammen -Union Scene
18. oktober – Lillehammer – BB Lydverket
19. oktober – Oslo – Gamla: Brand New Opry
20. oktober – Skarnes – Skogtun
21. oktober – Sandane – Bluesfestivalen
22. oktober – Nordfjordeid Operahuset

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din. Vi antar at dette er ok for deg, men du kan velge det bort hvis du ønsker det. OK Les Mer

Privacy & Cookies Policy