I mars, rett før en konsert i Greenville, South Carolina, tar Jennifer Nettles seg tid til et telefonintervju med en countryskribent fra Norge.
-Greenville er et av de virkelig store arrangementene. Jeg håper det blir fullt hus og masse liv, sier hun. I Greenville var også American Idol-stjernen Casey James med som oppvarming.
Sugarland-duoen med Jennifer Nettles og Kristian Bush har det travelt om dagen. Ikke før de er kommet hjem fra en liten promotur i Storbritannia og Irland kaster de seg ut på turné. «The Incredible Machine Tour» blir deres andre runde på turné med albumet som bærer samme navn. Turneen skal gå i USA fra februar og ut oktober, i november håper de på å kunne ta en miniturné i Europa.
-Vi skal i alle fall tilbake til Storbritannia og Irland, men jeg håper virkelig vi kan komme til Norge, og andre land, også, sier en entusiastisk Jennifer.
Jennifer er kjempespent, og duoen gleder seg masse til å møte fansen igjen. Sugarland har såkalte «meet & greets» i utvalgte byer på turneen. Der treffer fansen sine helter, er med på lydsjekk, får ta eksklusive bilder og de får de beste plassene til konserten. Sugarland har også et eget navn på sine mest lojale fans.
-Vi kaller dem Sugarcubes, ler hun.
Det er tydelig at Sugarland har fått mange nye fans etter at de ga ut albumet «The Incredible Machine», flere av konsertene de skal ha iløpet av turneen er utsolgt.
-Hvorfor er nettopp dette albumet, og turneen så annerledes enn de foregående?
-Det var ikke et bevisst valg fra vår side, vi fulgte bare kreativiteten og skrivingen vår. Vi hadde et åpent sinn og ville ikke låse oss fast, men heller la musikken få fritt spillerom. Etterhvert tenkte vi at for å forstå nåtiden må vi se tilbake på fortiden og den musikken vi likte da vi var yngre, Jennifer tar en tenkepause før hun fortsetter.
-Det er jo klart at the Incredible Machine er i grenseland av country, det er jeg også helt klar på, men på den andre siden når vi et større publikum. Vi får dessuten introdusert mennesker til countrysjangeren som ellers ikke ville ha hørt på den klassiske typen country.
Jennifer synes det er moro at så mange fler oppdager dem nå og ser Sugarland slik de er for øyeblikket, og ikke bare slik de var før. Jennifer forsikrer meg om at de er selvfølgelig fortsatt svært glad i den harde kjernen av fans som har fulgt dem siden begynnelsen.
-Vi håper at også andre countryband, og popband for den saks skyld, tør å ta steget ut og være litt nyskapende, blande sjangre, og utvikle seg. Musikken er stadig i bevegelse og det er gøy å kunne komme videre.
-Med en turne som varer i over et halvt år, hvordan klarer dere å være venner?
-Vi er jo en stor gjeng med forskjellige personligheter, men det er en god gruppe mennesker nå. Det er mye humor, og vi vet å gi hverandre privatliv. Vi har god samhørighet, musikken er vår felles plattform, men det aller viktigste er å ha det gøy.
Turnelivet er slitsomt, og det er lett å gå på en smell, Jennifer tror de skal komme helskinnet igjennom turneen i år. -Denne gangen har vi satt sammen en turne med mye pauser slik at vi får hentet oss inn igjen. Det tar på kroppen å være ute og reise hele tiden. I år varer jo turneen vår ut oktober i tillegg til at vi planlegger å komme tilbake til Europa i november. Derfor er det viktig at vi får levd livet og puste ut innimellom også. For ikke å snakke om det å sove i sin egen seng!
Når de er ute og spiller får de også truffet familie, venner og kjente de ellers ikke ser så ofte. -De fleste i familien min bor i sør-statene og de kommer gjerne når vi har konsert i nærheten av der de bor. Det synes jeg er kjempekoselig, sier Jennifer.
Etter en liten stund ble vi avbrutt av Sugarlands turnémanager, Helen, hun gav meg tid til et siste spørsmål, sånn på tampen før hun måtte skyfle Jennifer avgårde til lydprøvene. Det ble:
-Hvilken sang på albumet er din favoritt nå?
–Akkurat nå er selve tittelsporet favoritten. Jeg elsker lyden og teksten på denne sangen, og hvordan vi personifiserer hjertet, vår utrolige maskin. Det er en kul sang, og den beskriver så godt det vi er, både som mennesker og som gruppe.
«A heart that beats, an incredible machine,
Made of blood and love and hope and lust and steam
Calling, calling, calling»
Annie Torgals