Reklame
Følg oss

Willie Nelson konserten i Langesund

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Willi Nelson i Langesund. Foto: ARILD HANSEN

Det var sild i tønne, og omtrent ikke plass til en cowboyhatt til i Langesund tirsdag kveld. Grunnen var at countrylegenden Willie Nelson var på scenen..

Det var ikke akkurat kjempetrøkk da gode, gamle Willie Nelson og bandet gjestet Wrightehaven i går. Men så dukket Kurt Nilsen opp som en overraskelsespresang.
Fredrik Karlsen tok seg også en tur opp på scenen, og grep mikrofonen. Det var han som i sin tid førte Nilsen og Nelson sammen. Han beskrev sitt første møte med artisten i 1996 som et vendepunkt i livet. – Willie Nelson er karismatisk og har en personlighet du bare må elske, sa Karlsen.

Det hele startet ganske famlende, countryikonet og bandet hans, og timingen var ikke alltid perfekt. Så er det heller ikke det feilfrie countryartisten søker, der han står og spiller på sin slitne, trofaste følgesvenn, gitaren «Trigger». Han har tidligere uttalt at når gitaren hans blir så sliten at han ikke kan spille på den lenger, vil han legge opp. Fortsatt er det lyd i den, om det ikke akkurat kan kalles en vakker klang.

Nelson har ingen spillelister med på turnéene sine, dermed blir kanskje låtvalget nesten like overraskende for bandet som for publikum. Uansett virket de ikke alltid helt samstemte, og kanskje hadde det noe med den tidvis dårlig lyden å gjøre. Men Willie Nelsons karakteristiske vokal lød som den skulle. Han sparte stemmen, og lot låtene gli over i hverandre.

Det skurret og det knirket, som i en gammel LP-plate, til tider, med vinylens sjel og sjarm. Nelson har etter hvert et bredt repertoar, og «Always on my mind» skrev han alt som 16-åring. Både den og «On the road again», «Crazy», «Shoeshine man», «Mammas don`t let your babie`s grow up to be cowboys» og «Georgia on my mind» var blant låtene publikum fikk høre.

Artisten ba ofte om hjelp fra publikum, som noen ganger hadde problemer med å følge ham på refrenget. Countryartisten går sine egne veier.

Kilde: TA.no

2 comments
  1. Nedtur i Wrigthegaarden.
    Har hatt gleden av å oppleve Willie Nelson live både på Billy Bob’s og ”The Backyard, Austin” i hans hjemstat. Konserten i Wrigthegaarden ble for meg derfor en nedtur. Ikke på grunn av Willie og bandet, men publikum og arrangør skuffet. Vanskelig å nyte musikken i en altfor overfylt og trang ”bakgård”, hvor store deler av publikum var mer opptatt med å søle øl og skråle med hverandre enn av det som skjedde på scenen. Det virket som om arrangøren kun gikk inn for å tyne mest mulig kroner ut av konserten, uten tanke på verken utstyr eller publikumsforhold som gir muligheter til å yte artistene rettferdighet. Når store artister inviteres, fortjener de bedre enn dette!
    Olaf

  2. «Fortsatt er det lyd i den, om det ikke akkurat kan kalles en vakker klang.» Enten så har du røyka(weed) med Willie, eller så er du døv. Finn en gitar/person som gir en vakrere og mer «rett fra hjertet»-lyd. Det finnes ikke.

    De personene som ikke er fornøyde(ikke hintet mot deg Olaf, så ikke ta deg nær) bør kanskje se på seg selv. Jeg stod på første rad, og når jeg kikket bak meg under konserten, så jeg ingen som klappet(tuller ikke). Altså stod min sidemann og jeg å klappet. Unntaket var på et par av de mest opplagte sangene som f.eks. On the road again.
    Så satte visst Willie pris på at jeg klappet også. Da han var på vei ut fra scenen, ropte jeg på han, og da gikk han rett bort og signerte flere av plakatene mine.

    Jeg vil gi Willie skryt for en eventyrlig opplevelse(akkurat som forrige gang jeg så han live), og også arrangørene som faktisk har klart å lokke den største nålevende countryartisten til lille Langesund.

    Noen ting kunne man sikkert satt fingeren på, men for meg ligger mye av sjarmen i at musikken kommer fra hjertet og at artistene ikke er drevet av pengene.

    Vh
    Sturla

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *