Countrymusikkens mest sympatiske superstjerne lager ikke dårlige album.
Albumet kom ut 30 mars og inneholder 12 låter. Noen potensielle slagere er det her: «Hard Hat And A Hammer», «That’s Where I Belong», «Taillights Blue» og «It’s Just That Way».
Jeg er fremdeles ganske så glad i Alan’s forrige album «Good Time«, og jeg var derfor ganske spent på om han kunne følge opp suksessen med det nye albumet «Freight Train«. Alan har skrevet de fleste sangene selv, og Keith Stegall er i produsentens stol som vanlig, alltid pålitelige, gjør han en av sine beste jobber her, slik at hver sang høres bra ut.
Albumet sparkes i gang med «Hard Hat And A Hammer» Denne låta er etter min mening en av de beste fra Alan’s varemerke; en hyllest til «The Working Man«.
Kontrasten følger i den neste låta der det er en glede å slippe unna alt for et liv på havet i «That’s where I Belong«.
Singelen og nåværende topp 20 hit, «It’s just that way«, er en av de få sangene som ikke er skrevet av Alan selv. Den kommer fra produsent Keith Stegall, Vicky McGehee og Kylie Sackley, og er en av plata’s kjedeligste øyeblikk etter min mening. Alan synger bra, som vanlig, men sangen er rett og slett kjedelig. Jeg kan ikke skjønne hvorfor denne ble tenkt som egnet første-singel.
«Big Green Eyes» er heller ikke en veldig spennende låt. Den er helt OK, men ganske kjedelig.
En behagelig kjærlighetssang er «I Could Get Used To This Lovin’ Thing«. Lyrisk sett er den fornøyelig å høre på.
Siste låta på skiva er «The Best Keeps Getting Better«.Denne er en mer moden forståelse av en kjærlighet som har vokst seg sterkere og dypere over tid, til tross for opp-og nedturer. Låta er tydelig adressert til Alan’s kone gjennom 30 år – den perfekte årsdag-sangen:
We thought the best would be behind us
But the best keeps getting better all the timeWe learned how to love
And how to make up
And found what it takes to be enough
Like a 30 year old wine
Hearts intertwined
The best keeps getting better all the timeI love you now more than ever
Alan henter mer inspirasjon fra sin familie med «After 17», et ømt portrett av hans datter som en ung kvinne under oppveksten, og som «plutselig ikke er et barn lenger». «Hun prøver å finne sin plass i denne gale verden».
En annen kjærlighetssang, er den sjarmerende «True Love Is A Golden Ring». Alan skrev denne sammen med Roger Murrah for et par år siden, og gav den til sin nevø Adam og hans hustru og sangpartner Shannon (The Wrights) for å spille den inn på deres utmerkede EP som kom ut i 2007. (Sjekk ut The Wrights hjemmeside her)
Alan’s egen versjon bringer denne nydelige låta til et bredere publikum. Han har med seg Rhonda Vincent på backing vokal.
Alan har vært svært støttende for Adam’s karriere, og låta «Taillights Blue», er co-skrevet av Adam og Jay Knowles. Noe av teksten går slik;
They should’ve made tail lights blue
So when I see them go
They’ll look the way I do
«Every Now And Then» er en annen ballade om tapt kjærlighet. Denne gangen er hovedpersonen nesten, men ikke helt, kommet over en gammel kjærlighet.
Det livlige tittelsporet «Freight Train», kommer fra kanadiske Fred Eaglesmith, og er en opp-tempo sang om et vanskelige forhold, med en touch av bluegrass (bra spilling!) , tog lyder og en strålende analogi:
Well every time I talk to you
I hear your jealous lies
I feel like I’ve been left abandoned
On some old railway side
And every time I hear your voice
My water just gets cold
My stoker will not stoke
And my boiler will not boilWish I was a freight train, baby
Wish I was a diesel locomotive
I’d come a-whistlin’ down your track
Crashin’ in your doorway
Wish I was a freight train, baby
Wish I didn’t have a heart
You’d need a shovel for the coal
Just to get me started
Du kan kjøpe albumet hos Amazon både som MP3 eller CD
