Den multi-prisvinnende bluegrass duoen The Roys lanserte i juni 2013 sitt tredje studioalbum, «Gypsy Runaway Train». Neste uke er duoen på turnè i Europa der de gjør flere stopp i Danmark, Tyskland og England. Søskenparet, som har spilt med artister som Ricky Skaggs, George Jones, Alan Jackson og Blake Shelton, delte sin begeistring for sitt nye album og den kommende Europa-turnéen i et eksklusivt intervju med Country4you.
For de av oss som ikke kjenner dere, og ikke har hørt musikken deres. Kan dere beskrive hvem dere er, hvordan det hele startet og litt om musikken dere spiller?
Elaine: Vi er bror og søster, og ble født i Fitchburg, Massachusetts. Våre foreldre er fransk-kanadisk og de bestemte seg for å flytte tilbake til Canada etter at de hadde fått oss to. Vi vokste opp i Coal Branch, New Brunswick, der vår mor ble født. Musikk kom inn i våre liv det øyeblikket vi flyttet dit. Vår bestemor LeBlanc, min mors mor, spilte fele og fettere, onkler og tanter spilte gitar og sang, andre spilte mandolin eller banjo og bestefar sto for stepdance. De elsket country-musikk og bluegrass-musikk. Fra jeg var fem år gammel drømte jeg om å flytte til Nashville, og lite visste jeg at Lee hadde den samme drømmen. Vi begynte derfor å spille sammen, og nå blir jeg ikke kvitt han, han er hos meg for alltid nå. Men seriøst, musikken har vært i våre hjerter hele tiden, og det er vårt kall her i livet.
Dere vokste opp med mye musikk rundt dere, og det virker som om alle i familien var veldig opptatt av musikk. Lee, er barna dine like opptatt av musikk?
Lee: Du vet, hvis de ønsker å satse på musikk vil jeg støtte dem. Det var én ting med vår mor og far, de presset oss aldri til å spille musikk. Det var tider under oppveksten at det kunne gå et helt år uten at jeg plukket opp gitaren, og så kunne det gå et år uten at jeg klarte å legge den fra meg igjen. Mine foreldre sa aldri: «hvorfor spiller du ikke lenger, eller hvorfor synger du ikke lenger». De lot Elaine og meg ha vår barndom og la oss gjøre hva vi ønsket å gjøre, vel vitende om at dersom musikken var vårt sanne kall, ville vi komme tilbake til det. Hvis det var det vi ønsket å gjøre, støttet de oss, og det samme har jeg tenkt å gjøre med mine barn.
Det nye albumet, «Gypsy Runaway Train», blir lansert 4.juni. Kan du fortelle oss litt om albumet?
Elaine: Dette albumet er litt annerledes. Det er 13 spor, seks som er originale sanger som vi selv har skrevet, og syv låter som er coverlåter vi har spilt gjennom hele livet. Dette er sanger som betyr mye for oss, og vi gjør vår egen lille vri på dem.
Lee: Det jeg liker med dette albumet, mer enn noen av våre andre album, er at vi har gjort dette 100% slik VI ville ha det. Vi brukte vårt band på syv av sporene. Det er mer ekte enn bare en samling av flotte musikere som gjør dette hver dag med en fin ren polert sound. Ved å bruke vårt eget band får vi et mer riktig sound slik vi ønsker at det skal være. Jeg er utrolig spent og veldig begeistret for det nye albumet!
Dere valgte å spille inn flere klassikere, som Bill Monroes «Blue Moon of Kentucky» og Merle Haggard sin låt «Ramblin ‘Fever». Hva fikk dere til å velge disse spesifikke sangene?
Elaine: Etter å ha spilt disse sangene LIVE kommer folk bort til oss og spør om de kan kjøpe disse sangene på et våre album. Dette skjedde hver gang vi spilte disse sangene, så da tenkte vi: «Vel, det neste albumet vi skal spille inn skal inneholde noen av disse sangene».
Albumet ble spilt inn i løpet av en tøff og emosjonelle tid for dere begge. Er dere i stand til å flykte gjennom musikken deres?
Lee: Ja, absolutt. Ta «Over You» av Blake Shelton og Miranda Lambert for eksempel. Når du hører historien om hvorfor den sangen ble skrevet, skjønner du også hvorfor den ble en hit. Jeg tror at folk trekkes til sanger som går rett i hjertet. Sanger som virkelig betyr noe for dem. En lytter kan sette seg selv inn i en sang. Vi har alle mistet noen vi elsker og vi har alle opplevd motgang.
Det er to sanger på det nye albumet som betyr mye for oss. «Another Minute” for meg, og “Half of Me” for Elaine. Dette er sanger som er svært nære og kjære for oss. Som låtskriver lever man seg inn i øyeblikket når teksten kommer frem, og du finner trøst og helbredelse i det du skriver. Jeg tror disse to sangene vil gjøre det veldig bra. Jeg bryr meg ikke om de noen gang blir #1 hits, jeg håper bare at de bringer håp og inspirasjon til folk.
Blir dere inspirert av å stå på scenen når dere skriver låter?
Elaine: Ja, jeg tror det. Når du er der ute og møter fansen kan de si noe som gir deg en idé. Det er så inspirerende å se hvordan de lyser opp når vi spiller en av våre sanger som «Trailblazer». En gang møtte jeg en dame som kom bort til oss etter at vi hadde spilt sangen. Hun sa at den sangen virkelig hadde satt sine spor i hennes liv. Hun bestemte seg for å gå tilbake til skolen på grunn av den. Når du får den slags tilbakemeldinger fra fansen gir det drivstoff til kreativiteten inne i deg. For meg betyr slikt mye, og det er derfor vi gjør det vi gjør.
Dere skal ut på deres første europaturné snart som inkluderer to spillejobber i Danmark. Så spennende!
Elaine: Jeg er spent og nervøs. Man vet ikke hvordan publikum kommer til å ta oss i mot, men vi håper at de elsker det vi gjør. Vi skal bare være oss selv, og forhåpentligvis elsker de det vi gjør og vil ha oss tilbake igjen. Jeg er så spent.
Lee: Vi har vært i Australia, Canada og spilt her i USA, men vi har aldri tatt musikken vår til Europa så vi er veldig spente!
Hva kan publikum forvente?
Lee: De kan forvente det samme som våre amerikanske fans. Vi elsker det vi gjør på scenen og vi har tre gutter med oss som elsker det de gjør. Alt det vi gjør kulminerer til ett øyeblikk, å være på scenen. Det er der vi legger ut hvem vi er. Vi er veldig glade og ikke bekymret for språkbarrieren i det hele tatt. Musikk er vårt språk som alle forstår. De vil se at vi elsker det vi gjør. Vi gir alt vi kan på våre show og håper europeerne også vil nyte det.
Vil dere spille låter fra det nye albumet også?
Lee: Ja det vil vi. Selvfølgelig vil vi spille alle de syv coverlåtene som vi har spilt i årevis. Av de seks nye sangene er det tre eller fire sanger som vi pleier å spille live. Vi vil definitivt spille låter fra det nye albumet, samt fra våre to andre album, «Lonesome Whistle» og «New Day Dawning». Hvor mye tid vi får på scenen avgjør selvfølgelig hvilke låter vi spiller, men så lenge de vil la oss spille vil vi fortsette å spille. Det vil bli et godt dryss fra alle tre platene.
Kan du allerede nå røpe hva den neste singelen kommer til å bli?
Elaine: Det er «Gypsy Runaway Train» Vi skal spille inn video til den straks vi kommer tilbake fra Europa..
Lee: Vi skal på turnè gjennom Washington DC, North Carolina, Massachusetts og Canada. Da blir en videofotograf med oss på turen og gjør en haug med opptak. Sangen handler om å betale tilbake til fansen, så denne videoen vil bli en hyllest til fansen. Det er vår måte å takke fansen på.
I Europa har vi ikke CMT eller lignende TV-kanaler, så den europeiske fansen holder seg oppdatert via sosiale medier. Hvordan har sosiale medier påvirket deres karriere?
Elaine: For oss har det vært utrolig. Vi får e-poster og Facebook-meldinger fra hele verden. Og jeg tenker for meg selv: «Hvordan i all verden vet disse menneskene engang hvem vi er?» Det er så fantastisk! Vi har en som skrev: «Jeg skal se dere i London, jeg er så begeistret» og jeg tenkte: «Hva?» For meg er det utrolig at vi kan nå så mange mennesker.
Lee: Sosiale medier i dag er som å ha et stort plateselskap i ryggen som promoterer deg. For ikke så lenge siden var artister helt avhengig av å ha egne ansatte til å ta seg av radio promotion, markedsføring, plateselskap osv. …. nå kan en artist gå på nettet og opprette en facebook og twitter-konto og få ut budskapet på den måten. En person snakker til to, to snakker til 4 og slik fortsetter den virale spredningen. Før du vet ordet av det har du nådd ut til et stort nettverk av mennesker. Det er virkelig fantastisk og det er selve livsnerven for artister som oss.
Administrer dere facebook og twitter-kontoene selv?
Elaine: Ja, det gjør vi.
Lee: Jeg er svært aktiv med både facebook og twitter.
Elaine: Våre mediefolk legger ut pressemeldinger og kommende turnédatoer på våre websider, men når det kommer til facebook og twitter er det bare oss.
Nylig fikk vi høre at du, Lee, gikk gjennom en operasjon i forrige uke. Det er godt å se at du har det bra. Du lastet opp en video der du åpnet esken som inneholdt din nye mandola. Fansen elsker å se den!
Lee: Det var noen som fortalte meg en dag: «Husk at fansen også gjerne vil vite hva du gjør utenfor scenen«. De vet jo hva jeg gjør på scenen. Det er godt dokumentert siden de ser oss i videoene og på konsertene. Det forundrer meg at et bilde av meg og min hund får 75.000 visninger! Men det er hva folk vil ha. De ønsker å vite mer om deg. Det er utrolig hva sosiale medier gjør i disse dager.
Elaine: Jeg er så kjedelig. Hva ville de vel vite om meg?
[sws_blue_box box_size=»600»]Vel Elaine, som musikk-fan kan jeg fortelle deg det. Det handler om å se at også dere bare er vanlige mennesker. Etter å ha intervjuet dere ble det bekreftet for meg.
Marloes Lucy Duizer [/sws_blue_box]
The Roys «Trailblazer»:
For mer informasjon om The Roys, gå til www.theroysonline.com, www.facebook.com/theroysmusic og www.twitter.com/theroysonline