En greie stadig flere amerikanske artister gjør er nemlig å lansere musikken i Europa først og siden i hjemlandet. Bob Woodruff føyer seg pent inn i den rekken.
Bob Woodruff ble født 14.mars 1961 i New York, og er en kritikerrost sanger og låtskriver. Hans musikalske reise startet med at han var med i The Fields, men i 1994 kom hans første soloalbum med tittelen «Dreams & Saturday Nights». Siden kom «Desire Road» i 1997, «The Lost Kerosene Tapes» i 1999 og 2013 slapp han «The Year We Tried To Kill Pain» i Europa. Nå er det sistnevnte albumet også kommet ut i USA.
Om du forventer er rett frem countryplate, så blir du nok overrasket. Her er det mye twang i et landskap fylt med både rock, soul og blues. Funker det? Ja, tidvis.
Det hele starter så bra med «I Didn’t Know», men det daler noe ned de to neste låtene. Ikke at de er dårlige, men de blir litt for like den første og dermed forsvinner lytterinteressen litt bort. Med litt omstokking på låtene så hadde det kunne vært unngått. «There’s Something There» er en nydelig låt som gir et løft og som følger opp hans versjon av The Supremes store hit «Stop In The Name Of Love». «Bayou Girl» fra hans første album er med og denne gangen med et herlig bluesdriv, mot den mer strømlinjede versjonen i videoen øverst fra 1994. I det hele tatt er det mange av sangene som har vært med på et tidligere album og har nå fått en ny drakt. Noe av dette er bra, mens andre er bedre i originaldrakten.
At Woodruff liker Motown er det liten tvil. «Stop In The Name Of Love» og «So Many Teardrops» viser det tydelig. Sistnevnte blander soul og country med et herlig steelgitarspill.
Det har lenge vært kjent i musikkmiljøet at Woodruff tidligere har slitt mye med angst, og det viser seg i flere av tekstene. «What Is Heaven» (Sometimes life isn’t fair/So many reasons to despair) og «Paint The Town Blue» (I’m alone and I’m sinking down), sammen med den litt mer optimistiske tilnærmingen i «Stand In The Way» (All the dreams I had and the plans I made are not abandoned/But they have changed).
Ikke alle de nye versjonene av gamle låter satt som en innertier, men alt i alt så gir «The Year We Tried To Kill Pain» en pekepinn på Woodruff sin musikalske vei videre. Albumet er bra, og jeg er ganske så sikker på at du kommer til å kose deg du også.